Bli kronisk frisk uten stress

Bli kronisk frisk uten stress

Dr. Fedon Lindberg og stressmestringscoach Rebekka Nøkling gir deg gode livslystråd for et bedre liv i vår krevende, moderne hverdag.

(Denne artikkelen ble først publisert på Tara.no.)

Hva betyr det å være 100 prosent frisk? Hvis du våknet en dag og følte deg helt frisk, hvordan ville det kjennes? Det finnes sikkert mange svar på dette spørsmålet, men flertallet av dem som blir spurt svarer at de ville føle seg: Full av energi, rolig, avslappet og uten smerter. 

Mange føler at de bare har tid til det som haster. Men hvorfor er det slik?

Svaret er ikke enkelt, men kanskje er det slik at det er en for stor avstand mellom det man egentlig vil i livet og mener er viktig og det man bare må gjøre i hverdagen? 

Likevel har de fleste blitt lei av å høre om den berømte tidsklemmen, med det resultat at det egentlig er lettere å resignere og bare godta livet slik det er.

“Vi mener at god helse skapes av mennesker og i samspill med andre mennesker du omgås med i hverdagen – og ikke av helsevesenet alene, som mange tror.” 
— Rebekka Nøkling og Dr. Fedon Lindberg

God helse er viktig 

Men vi vet at mye dreier seg om innstilling og at du i mye større grad kan påvirke deg selv og din hverdag – ved å påvirke måten du tenker på, hvordan du stresser ned, hva og hvordan du spiser og hvordan du selv kan ta et bevisst valg på hvordan du vil møte hverdagens små og store utfordringer.

Og når de fleste får tenkt seg om, noe som ofte dessverre først skjer når man blir syk, ja så vil for de fleste god helse, gode relasjoner til nær familie og venner og et bra arbeidsmiljø oppleves som mye viktigere, enn materiell velstand. Men mange blir ikke klar over dette før det nesten er for sent.

Første skritt i riktig retning er å innse og bli bevisst på at det enkle ofte er det beste – også når vi snakker om å sette i gang større eller mindre livsstilsendringer for å skape en hverdag med mindre stress og mer livslyst. For husk: det er lov å skynde seg sakte

“Å leve sunt bør ikke oppleves som en straff. Det kan være mye god helse også i «utskeielser», bare du nyter dem og har en rimelig balanse ellers.”
— Dr. Fedon Lindberg

Bli kronisk frisk

Hva betyr det egentlig å være frisk? Fravær av sykdom betyr ikke at man er frisk. Omvendt kan man føle seg frisk selv om man er rammet av sykdom. 

Vi tror at du både kan trene deg opp fysisk og mentalt, ved å forene kropp og sinn – og til å bli «kronisk frisk». På samme måte som en toppidrettsutøver gjør det før et stort mesterskap, fordi det å være frisk handler mye om fravær av plager og smerter, men kanskje aller mest om mestringsfølelsen som gir økt selvtillit, overskudd og livsglede – for en selv – men som også spres videre til de som er rundt deg og til dine «lagkamerater»!

Så vi, sammen med tusenvis av forskere rundt om i verden, mener at god helse skapes av mennesker og i samspill med andre mennesker du omgås med i hverdagen – og ikke av helsevesenet alene, som mange tror. 

Å holde seg frisk ved å redusere hverdagsstresset ved hjelp av mentale treningsteknikker og et balansert og sunt kosthold, ja så legges det også til rette for en grobunn hvor håpet om at livet kan bli bedre kan få vokse. Livslysten vil dermed gradvis øke i takt med demobiliseringen av det «negative lagrede stresset» som alt for mange av oss bærer på.
 

Kroniske sykdommer

Dagens helsevesen, som kanskje heller burde omtales som sykevesen, er ekstremt effektivt i å behandle akutt sykdom. Men det kommer likevel til kort i forbindelse med kroniske sykdommer med flere årsaker. 

“Å mestre endring innebærer å evne å omsette ønsker til praksis. Når man ikke lykkes oppstår kronisk stress, noe som skyldes mestringssvikt og avstand mellom opplevd nåsituasjon og ønskede mål.”
— Rebekka Nøkling

Brekker du armen, er årsaken enkel og løsningen opplagt. Problemet med kroniske sykdommer er at de som regel har mange årsaksfaktorer hvor stress, genetiske faktorer, sammensatte miljøfaktorer og livsstil spiller inn.

Dagens skolemedisin kan behandle symptomene ved slike kroniske tilstander, men altfor ofte klarer den ikke å behandle de bakenforliggende og sammensatte årsakene. Da må en helt annen forståelse til, og ikke minst erkjennelsen av at pasienten må være sentral i behandlingen og at kroppen besitter vesentlige ressurser som kan bidra til selvheling. 

Legene må åpne opp for «å se hele mennesket» og vi mener at det holistiske menneskesynet allerede må integreres helt fra begynnelsen: fra det forebyggende arbeidet, når sykdomsdiagnosen stilles og videre under og etter den medisinske behandlingen.

Heldigvis er det stadig flere forskere, leger og politikere som har tatt dette innover seg – og du kan selv bidra til en positiv endring ved å starte med å bli bedre kjent med dine fysiske, psykiske og emosjonelle sider – for å finne den optimale likevekten og få din «energikonto» i balanse.
 

Positiv selvutvikling 

Vi trenger et helsesystem som inspirerer, motiverer og hjelper folk slik at de kan ta helsefremmende valg. Motivasjon er resultat av følelser, ikke intellekt. 

Årsakene og løsningene ligger mellom ørene. Å mestre endring innebærer å evne å omsette ønsker til praksis. Når man ikke lykkes oppstår kronisk stress, noe som skyldes mestringssvikt og avstand mellom opplevd nåsituasjon og ønskede mål. 

Kyndig veiledning og oppfølging er derfor svært viktig for mange. Kunnskap er en forutsetning, men ikke nok. Motivasjon og mestring over tid er viktigst – og derfor vil vi hjelpe deg med dette i denne serien. 

For husk: du kan ikke alltid endre verden rundt deg, men du kan endre på måten du reagerer og forholder deg til den, ikke minst til dine personlige relasjoner – og det gir mye rom for positiv selvutvikling og stressmestring!
 

Rebekka og Fedons personlige råd:

1. REDUSER RELASJONS- STRESSET DITT!
Det er ikke ekstreme deadlines på jobben eller sykdom som stresser oss mest, men vårt forhold til andre mennesker, ofte våre nærmeste, som vi må forholde oss til i hver- dagen. Du kan for eksempel ikke fjerne en sur kollega, svigermor, eller barna dine om de stresser deg. Men du kan finne ut i hvilken grad en relasjon stresser deg. Spør så deg selv om det er noe konkret du kan gjøre med det – for å hindre at de samme personene tapper deg for energi om og om igjen. Der- som det er vanskelig å finne svarene og løs- ningene alene, snakk med en du stoler på – for gjennom å si hva du tenker høyt, hjelper du hjernen din å danne nye nevronforbindelser slik at du finner nye reelle løsninger.

2. BRUK DINE RESSURSER!
Når vi ikke har mulighet til å bruke våre ressurser, dvs. våre personlige egenskaper blir vi ofte stresset. Vi kan takle utrolig mye press og ofte får vi til enda mer enn vi tror – så lenge vi føler oss verdifulle i kraft av at vi anvender våre ressurser. Men om vi ikke blir sett for de ressurser vi har, da kan vi lett resignere og bli motløse. Negativ tankeskravling overtar lett tankene, som igjen fører til et dårlig selvbilde. For å motvirke dette kan du starte med å skrive ned 5-10 ressurser som du har (det kan være å vise omsorg, at du er flink i økonomi, er praktisk løsningsorientert osv.). Tenk deg så at du nå skal bytte dine ressurser med andre personer som har sine egne og unike ressurser – som du har behov for. Ved å gjøre denne byttehandelen vil du hjelpe andre til «å bli sett», og dermed redusere deres stress – samtidig som du blir mer bevisst dine egne ressurser og kan kjenne på at du er verdifull – som igjen reduserer ditt eget stressnivå.

3. LÆR DEG YOGA OG MEDITASJON!
I den stadig mer stressfylte verdenen vi lever i, trenger vi flere kraftfulle verktøy som binder sammen kropp og sinn – for bedre å kunne skape balanse i våre liv og daglige tilværelse. Mange har god erfaring med yoga hvor fysiske øvelser og stillinger kombineres med puste- og konsentrasjonsteknikker. I terapeutisk og medisinsk yoga legges det vekt på øvelser som reduserer stress, utbrenthet og andre ubalanser - og hvor meditasjoner er integrert som en helhet, for å skape spesifikke terapeutiske effekter. Den er enkel å bruke for alle. Det som hovedsakelig skiller medisinsk og terapeutisk yoga (slik som Livslyst-yoga, MediYoga og Dinah Rodrigues-hormonyoga) fra andre yogaformer er at alle øvelsene er forskningsbaserte.

4. SOV DEG FRISKERE OG SLANKERE!
Det er veldig viktig å finne en god balanse mellom hvile og aktivitet i hverdagen – kan- skje spesielt hvis du møter utfordringer slik som: endringer på jobb som stresser deg, sykdom eller samlivsbrudd, der du må bruke mange krefter på å tilpasse deg en ny og uønsket situasjon. Selv om kroppen din har en fantastisk evne til å tilpasse seg, så har den ikke ubegrenset med kapasitet. Strekker du strikken for langt og får for lite søvn, kan kroppens tilpasningsevne slå negativt ut. Forskningsstudier har vist at søvnmangel og dårlig søvn kan forstyrre kroppens evne til å kontrollere appetitten samtidig som insulinfølsomheten blir dårligere, noe som er et skritt på veien til over- vekt, type 2 diabetes og hjerte- og karsykdom. For lite søvn fører til at man blir mer utsatt for stress. Stress på dagtid fører omvendt til dårlig søvn og da er en ond sirkel et faktum.

5. TA MATGLEDEN TILBAKE I EN HEKTISK HVERDAG!
Selv om vi ofte stresser mellom arbeid og hjem og lurer på hvordan vi skal få tid til å se vennene våre og samtidig få trent – så er det viktig å ta seg tid til å samles rundt matbordet. Vi bør bli flinkere til å spise frukt og grønt som følger årstidene, og selv følge dagslyset og innse at om vi ikke klarer å samles alle til middag før klokken halv åtte på en onsdag, så er det helt greit. La barna, eller de som må vente, spise noe enkelt i mellomtiden. Det betyr ikke at vi har mistet kontrollen om vi ikke klarer å spise middag klokken fem, og det blir kanskje mye hyggeligere om alle samles rundt bordet noen timer senere – i andre land spiser de ofte mye senere enn oss og fellesskapet har en mye større plass rundt måltidet. Praktiser mindful spising, som betyr å spise mens du er oppmerksomt tilstede. Det kan gi deg mer ro og mindre stress, hjelpe deg få slutt på trøstespising og overspising, nyte maten, bidra til bedre opp- levelser med dem du er glad i og få både kropp og sinn i balanse.

Gi slipp for å gjenvinne balansen!

Gi slipp for å gjenvinne balansen!

Si JA TAKK til godfølelse – og «skru på» lykkehormonet!

Si JA TAKK til godfølelse – og «skru på» lykkehormonet!